Jeg
innrømmer det gjerne, Oppdal er bøgda mi, bøgda over aille bøgde. Bøgda i mitt
hjerte. Alt fra det litt reserverte lynnet, til den gudbenådede naturen.
Det er derfor det gjør så innmari vondt å se at
den seigpines til falitt. Min oppfatning er at den seigpines av mange aktørers
frykt for at andre skal lykkes. Det være seg alt fra ondsinnet sladder og
rykter, satt ut og næret av enkeltpersoner, næringslivsaktører som er livredd
for å ikke få alt selv, politiske personer som ikke klarer å skille hattene sin,
politiske organ som ikke har evnet å se framover og et byråkrati som holder
igjen der de skulle ha sagt kjør på!
Det skal sies at jeg ikke påberoper meg å
sitte på noen form for fasit, men det er innlysende at det er gjort mye for å
holde tilbake potensialet naturen i Oppdal gir oss. Jeg flyttet ut for mange år
siden, og ser det hele på avstand.
Jeg minnes min grønne ungdom, da vi stod i kø
foran nattklubben på Nor, eller puben på samme sted, eller i Hovd-Inn eller på
Turisten. Nå er de i prinsippet borte alle tre. Noen godtet seg da Hovd-inn
brant, og syntes kanskje det var til pass for Leif Otto. Han var kanskje en
bajas på enkelte måter, og gikk kanskje av og til utenom A4 rammen. Men han
turte Leif Otto, det skal han ha. Noen satt sikkert på sin høye hest, da Nor
fikk problemer med belegget, for det hadde de vel skjønt for lenge siden at det
ikke kom til å gå!
Og heri ligger et sykdomstegn som må tas på
alvor!
Det skrikes
opp om at Wenaas bare vil melke penger ut av det han har investert i. Og det er
vel i og for seg riktig. Han vil vel ha avkastning på pengene han investerer. Han
kunne jo ha satt pengene i banken, i stedet for å prøve å få bedrifter på
Oppdal til å tjene penger. Det er bare det at det har blitt jobbet usystematisk
over lang tid i Oppdal, for å få til det som skjer nå. Den brilliante løsningen
med to heiskort er et godt eksempel på det.
Det er på høy tid at folkevalgte,
administrasjon og private aktører går SAMMEN om å gjøre Oppdal mer attraktivt for
turister! Det har vært en solklar overkapasitet av varme senger lenge, og det
blir ikke gjort noe for å fylle dem. Det har vært tilnærmet null markedsføring
av Oppdal som destinasjon. Om noen vil arrestere meg på det, er det greit, men
om noen har gjort markedsføringsfremstøt, har de lyktes alt for dårlig.
Turismen i Oppdal har blitt en stor klynge med hytter. Det er vel og bra, men
vi trenger også den dynamikken som mangfold i tilbud gir. Vi trenger at drivere
av skiheisene, eiere og drivere av overnattingsteder, andre næringslivsaktører,
den politiske ledelsen og administrasjonen kommer sammen og tenker sammen. Og
framover! Hvis ikke er jeg redd det blir enda verre. Vi trenger at innbyggerne
i bygda tørr å se høyere opp og lengre fram, enn de selv tror de klarer. Vi trenger
å være stolte, og vi har all grunn. Vi har så mange flinke folk, og vi har så
mye å tilby i naturen, på ski, sykkel og til fots. Vi må glede oss over vår
nestes suksess, og bidra til den, for gjennom det kan vi gjenta suksessen. Og
vi må brette opp ermene i motgang og løfte sammen.
Kan noen være så snill å ta et skikkelig
nakketak, og skape visjoner for bøgda mi?