lørdag 31. august 2013

Oppdal - bøgda mi!


Jeg innrømmer det gjerne, Oppdal er bøgda mi, bøgda over aille bøgde. Bøgda i mitt hjerte. Alt fra det litt reserverte lynnet, til den gudbenådede naturen.

 Det er derfor det gjør så innmari vondt å se at den seigpines til falitt. Min oppfatning er at den seigpines av mange aktørers frykt for at andre skal lykkes. Det være seg alt fra ondsinnet sladder og rykter, satt ut og næret av enkeltpersoner, næringslivsaktører som er livredd for å ikke få alt selv, politiske personer som ikke klarer å skille hattene sin, politiske organ som ikke har evnet å se framover og et byråkrati som holder igjen der de skulle ha sagt kjør på!

 Det skal sies at jeg ikke påberoper meg å sitte på noen form for fasit, men det er innlysende at det er gjort mye for å holde tilbake potensialet naturen i Oppdal gir oss. Jeg flyttet ut for mange år siden, og ser det hele på avstand.

 Jeg minnes min grønne ungdom, da vi stod i kø foran nattklubben på Nor, eller puben på samme sted, eller i Hovd-Inn eller på Turisten. Nå er de i prinsippet borte alle tre. Noen godtet seg da Hovd-inn brant, og syntes kanskje det var til pass for Leif Otto. Han var kanskje en bajas på enkelte måter, og gikk kanskje av og til utenom A4 rammen. Men han turte Leif Otto, det skal han ha. Noen satt sikkert på sin høye hest, da Nor fikk problemer med belegget, for det hadde de vel skjønt for lenge siden at det ikke kom til å gå!

 Og heri ligger et sykdomstegn som må tas på alvor!

Det skrikes opp om at Wenaas bare vil melke penger ut av det han har investert i. Og det er vel i og for seg riktig. Han vil vel ha avkastning på pengene han investerer. Han kunne jo ha satt pengene i banken, i stedet for å prøve å få bedrifter på Oppdal til å tjene penger. Det er bare det at det har blitt jobbet usystematisk over lang tid i Oppdal, for å få til det som skjer nå. Den brilliante løsningen med to heiskort er et godt eksempel på det.

 Det er på høy tid at folkevalgte, administrasjon og private aktører går SAMMEN om å gjøre Oppdal mer attraktivt for turister! Det har vært en solklar overkapasitet av varme senger lenge, og det blir ikke gjort noe for å fylle dem. Det har vært tilnærmet null markedsføring av Oppdal som destinasjon. Om noen vil arrestere meg på det, er det greit, men om noen har gjort markedsføringsfremstøt, har de lyktes alt for dårlig. Turismen i Oppdal har blitt en stor klynge med hytter. Det er vel og bra, men vi trenger også den dynamikken som mangfold i tilbud gir. Vi trenger at drivere av skiheisene, eiere og drivere av overnattingsteder, andre næringslivsaktører, den politiske ledelsen og administrasjonen kommer sammen og tenker sammen. Og framover! Hvis ikke er jeg redd det blir enda verre. Vi trenger at innbyggerne i bygda tørr å se høyere opp og lengre fram, enn de selv tror de klarer. Vi trenger å være stolte, og vi har all grunn. Vi har så mange flinke folk, og vi har så mye å tilby i naturen, på ski, sykkel og til fots. Vi må glede oss over vår nestes suksess, og bidra til den, for gjennom det kan vi gjenta suksessen. Og vi må brette opp ermene i motgang og løfte sammen.  

 Kan noen være så snill å ta et skikkelig nakketak, og skape visjoner for bøgda mi?

lørdag 27. april 2013

Den nye folkesykdommen!

Jeg tror vi er i ferd med å utvikle en ny folkesykdom. Den er snikende og usynlig, selv om verten til svineriet er stor og høylytt. En del av oss eksponerer seg bevisst, men langt de fleste blir bare fanget i en malstrøm som likner en epidemi. Revet med og feiet av sted uten å oppfatte hva som skjedde. Og før vi aner det er vi infisert, og selv blitt en smittekilde.  

Symptomene er små fysiske rykninger i de øvre ekstremitetene, som av og til kan gå over i fekting med armene, samt kortere eller lengre øyeblikk av bortfall av bevissthet. De aller fleste som er smittet er nok dessverre ikke klar over det selv. Sykdommen har med ujevne mellomrom kraftig spredning, og utbruddene har, ikke så sjelden pandemiske dimensjoner. Den tradisjonelle medisinen står som maktesløse vitner, og kjemper det som ser ut til å være en fåfengt kamp.

Det finnes heldigvis noe man selv kan gjøre for å redusere smittefaren. Og her kommer noen enkle råd:

-          Vask ørene

-          Om du bruker briller, sørg for at glassene er rene, og med riktig styrke

-          Om du ikke bruker briller, er det viktig å vaske søvn ut av øynene

-          Gjennom trening, koble storehjernen til fingrene

 

Folkesykdommen jeg snakker om, er selvfølgelig sanseløs trykking på liker og deleknapper på, for eksempel facebook!

Vi deler statuser om hunder, menner, kvinner og barn som er blitt borte, eller funnet, om biler eller ting som er stjålet. Om «faktasaker» som i beste fall er mer eller mindre alvorlige fordreininger av virkeligheten. Sprer det som den eneste sannhet. Uten noen som helst tanke om å finne ut hva som virkelig er sant.

Det vises helt tydelig at vi mister alle slags hemninger når vi kommer på nettet, i tillegg tar vi oss ikke to sekunder til å finne ut av sannhetsgehalten i det vi sprer videre. På denne måten er vi med på å spre eder og galle, uten tanke for at det kan sitte noen der ute som det faktisk går utover. Noen som urettmessig blir svertet og dratt ned i søla. Noen som blir lei seg for at det blir spredd usannheter om dem. Som blir så hardt rammet at de helt alvorlig vurderer å avslutte livet, fordi de vet at det aldri forsvinner fra nettet, og vil henge over dem for all tid. Samme hvor renvasket de blir for det de blir beskyldt for.

Noen har til og med tatt seg jobb i like- og delebransjen. Journalister har gjort livet uutholdelig for enkeltpersoner, ved å «like og dele» ting de ikke har tatt seg bryet, eller tiden til sjekke sannhetsinnholdet av. For eksempel ambulansesjåfør Erik Schjenken, beskyldt for å ha etterlatt en mann ute av stand til å ta vare på seg selv, av rasistiske årsaker. Eller kirurg Ratislav Kunda, som ble beskyldt for å operere, omtrent etter innfallsmetoden. I begge sakene er det dømt i fordel for de to. (ref. http://www.aftenbladet.no/meninger/omdal/To-dommer--n-trist-lardom-3166221.html#.UXuIaMI4U5s )Som retten kommer frem til har ingen av dem gjort noe klanderverdig. Begge har i et enkelttilfelle hver, kanskje vært uheldige i en faglig vurdering. Men er det nok til at vi skal plage livet av folk!

 Svaret er NEI!


Mitt poeng på en lørdags morgen er: Tenk deg om før du leker journalist, og er med å spre usannheter, opplysninger noen ikke vil skal komme ut, eller ondsinnede rykter.

 

Jeg vil sitere en av mine favorittlyriker, Arnulf Øverland:

 

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!


Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!

 

Jeg håper dere alle har en feiende flott lørdag!