lørdag 27. april 2013

Den nye folkesykdommen!

Jeg tror vi er i ferd med å utvikle en ny folkesykdom. Den er snikende og usynlig, selv om verten til svineriet er stor og høylytt. En del av oss eksponerer seg bevisst, men langt de fleste blir bare fanget i en malstrøm som likner en epidemi. Revet med og feiet av sted uten å oppfatte hva som skjedde. Og før vi aner det er vi infisert, og selv blitt en smittekilde.  

Symptomene er små fysiske rykninger i de øvre ekstremitetene, som av og til kan gå over i fekting med armene, samt kortere eller lengre øyeblikk av bortfall av bevissthet. De aller fleste som er smittet er nok dessverre ikke klar over det selv. Sykdommen har med ujevne mellomrom kraftig spredning, og utbruddene har, ikke så sjelden pandemiske dimensjoner. Den tradisjonelle medisinen står som maktesløse vitner, og kjemper det som ser ut til å være en fåfengt kamp.

Det finnes heldigvis noe man selv kan gjøre for å redusere smittefaren. Og her kommer noen enkle råd:

-          Vask ørene

-          Om du bruker briller, sørg for at glassene er rene, og med riktig styrke

-          Om du ikke bruker briller, er det viktig å vaske søvn ut av øynene

-          Gjennom trening, koble storehjernen til fingrene

 

Folkesykdommen jeg snakker om, er selvfølgelig sanseløs trykking på liker og deleknapper på, for eksempel facebook!

Vi deler statuser om hunder, menner, kvinner og barn som er blitt borte, eller funnet, om biler eller ting som er stjålet. Om «faktasaker» som i beste fall er mer eller mindre alvorlige fordreininger av virkeligheten. Sprer det som den eneste sannhet. Uten noen som helst tanke om å finne ut hva som virkelig er sant.

Det vises helt tydelig at vi mister alle slags hemninger når vi kommer på nettet, i tillegg tar vi oss ikke to sekunder til å finne ut av sannhetsgehalten i det vi sprer videre. På denne måten er vi med på å spre eder og galle, uten tanke for at det kan sitte noen der ute som det faktisk går utover. Noen som urettmessig blir svertet og dratt ned i søla. Noen som blir lei seg for at det blir spredd usannheter om dem. Som blir så hardt rammet at de helt alvorlig vurderer å avslutte livet, fordi de vet at det aldri forsvinner fra nettet, og vil henge over dem for all tid. Samme hvor renvasket de blir for det de blir beskyldt for.

Noen har til og med tatt seg jobb i like- og delebransjen. Journalister har gjort livet uutholdelig for enkeltpersoner, ved å «like og dele» ting de ikke har tatt seg bryet, eller tiden til sjekke sannhetsinnholdet av. For eksempel ambulansesjåfør Erik Schjenken, beskyldt for å ha etterlatt en mann ute av stand til å ta vare på seg selv, av rasistiske årsaker. Eller kirurg Ratislav Kunda, som ble beskyldt for å operere, omtrent etter innfallsmetoden. I begge sakene er det dømt i fordel for de to. (ref. http://www.aftenbladet.no/meninger/omdal/To-dommer--n-trist-lardom-3166221.html#.UXuIaMI4U5s )Som retten kommer frem til har ingen av dem gjort noe klanderverdig. Begge har i et enkelttilfelle hver, kanskje vært uheldige i en faglig vurdering. Men er det nok til at vi skal plage livet av folk!

 Svaret er NEI!


Mitt poeng på en lørdags morgen er: Tenk deg om før du leker journalist, og er med å spre usannheter, opplysninger noen ikke vil skal komme ut, eller ondsinnede rykter.

 

Jeg vil sitere en av mine favorittlyriker, Arnulf Øverland:

 

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!


Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!

 

Jeg håper dere alle har en feiende flott lørdag!