tirsdag 25. desember 2012

Endelig må de reise!


Nå blir vi kvitt dem! De slynglene av noen barn, som har gjort noe så utilgivelig som å bli tatt med til Norge som bittesmå, eller blitt født her. De har til og med lært seg norsk, for noen er det faktisk det eneste språket de kan skikkelig. Opp til flere av dem har lurt seg inn i samfunnet, og fått venner og sånt.
 
De straffes nå for at:
a)      Norske myndigheter ikke har et godt nok system for å tilbakeføre flyktninger som har fått endelig avslag på sin søknad om opphold.
b)      Saken til foreldrene har vært så uklare, eller har av andre grunner drøyd ut i tid, slik at de har slått rot her.
Det kan sikkert være andre grunner også, men jeg er så enkel at jeg ikke kommer på noen. Begge grunnene jeg nevner, er grunner barna ikke har mulighet til å gjøre noe med.
 
Norge er landet som er best å bo i, har best økonomi og slår oss på brystet med vår nestekjærlighet og forståelse. Vi har ratifisert både barnekonvensjonen og menneskerettighetserklæring, så vidt jeg vet. Men velger allikevel elegant å se bort fra den svakeste part i saken, fordi foreldrene prøvde å få seg et bedre liv, et sted det var trygt for barna. Et sted der de kunne skape et bedre liv.
 
Min oppfatning er nemlig at de jeg har møtt, som har kommet hit, vil skape et bedre liv for seg og sine. Mange av dem har kommet innom meg og spurt etter jobb.
 
Så velger mange å raljere over at de er overrepresentert hos NAV og alt det der, men er det så rart? Jeg har selv vært vitne til ansettelsesprosesser der alle med rart navn automatisk gikk i søpla. Drit i kvalifikasjoner. Det er jo håpløst å si hva vedkommende heter!
Dette var forresten et bittelite, men relevant sidespor.
 
Om vi hopper noen tiår tilbake i tid, dro mange nordmenn til Sverige for å få seg jobb. Det var ikke nok her i Norge. Snurrer vi klokka enda lengre bak, reiste nordmenn i bøtter og spann til USA. I en periode på litt over førti år, rundt forrige århundreskift, dro nesten 550000 nordmenn til USA. I en tid, da den norske befolkningen var mellom 1,5 og 2,5 millioner mennesker. Flesteparten bosatte seg permanent. Og det er jo stas å snakke om slekta fra «junaiten», er det ikke?
Tygg litt på tallet 550000. Det er hele Oslos befolkning i dag! Skal vi overføre det til dagens tall, vil det si at alle bosatt i Oslo, Stavanger Bergen og Trondheim samt noen slenger fra rundt om kring dro samtidig!
 
Vi er meg noen deilige dobbeltmoralister!
 
Enten får vi ordnet systemene, slik at de som vil hit kan få et raskt svar. Så de enten kan begynne å bidra i samfunnet vårt. Eller må dra hjem der det er riktig.
 
Eller så får vi bare ta vare på menneskene som kommer hit, med de fordeler og ulemper det medfører!
 
God Jul!

lørdag 24. november 2012

Hva er DIN må situasjon?

Jeg har den senere tiden gjentatte ganger tenkt den tanken. Kanskje for at jeg er sånn cirka halvveis i livet. Kanskje bare for at jeg har tatt meg tid til å tenke det. Årsaken er jeg ikke sikker på, men det jeg er ganske sikker på, er at jeg ikke er alene. Eller i alle fall burde ikke være det. Vi MÅ betale på alt vi har skaffet oss av jordisk gods. Vi MÅ stille opp på hint og datt, fordi det forventes. Vi stiller oss selv i situasjoner der vi MÅ, gang på gang.

 

HVA er årsaken til at vi gjør det vi gjør? Drives vi av vår egen vilje og indre motivasjon, eller lar vi ytre påvirkninger ta valgene for oss? Jeg kan bare svare for meg selv. Du må nesten lukke øynene, og titte innover å se etter egne svar.

 

Det jeg er ganske sikker på, er at de som klarer å se sin egen drøm, og følger den, føler seg mer som seg selv. I alle fall mer enn den som ikke gjør det. Det å følge en drøm kan kanskje i mange tilfeller være både slitsomt og isolerende, men tenk følelsen av å lykkes med din egen drøm og din egen kurs! Det er verdt mange kroner det!

 

Og her er vel en stor del av utfordringen. Vi bruker feil måleenhet på suksess. Når graden av suksess automatisk måles i mammon, blir det så innmari smalt. Like fordømt så krummer vi nakken, og går på, igjen og igjen.

 

Det er vel kanskje strengt tatt bare en årsak? Mennesket er vel bare et flokkdyr innerst inne?

 

Så for denne helgen, og for framtiden. Vær den i flokken som går din egen vei.

 

God helg J

søndag 18. november 2012

Jeg liker å bli engasjert!

Gjør dere og?

 

Jeg er et følelsesstyrt menneske. Av og til(neida, jeg er sånn nesten hele tiden) lar jeg meg rive med, og det er sikkert derfor jeg liker det så godt. Det som er moro, er at det er sånn på alle arenaer i livet.

Jeg lar meg engasjere av musikk, kunst, arbeid, idrett, mat, mennesker og…… jeg tror jeg kunne ramset opp i evighet. Det er deilig å la god musikk krype under huden, eller et maleri «snakke» til meg. Jeg synes det er berusende å se gode idrettsprestasjoner, eller å møte mennesker som har noe spesielt å by på.

Til gjengjeld så klarer jeg å være himmelropende uinteressert om noe ikke engasjerer meg.

Flat og intetsigende musikk, kunst uten dimensjoner, likegyldige mennesker(de kan forresten engasjere meg en del!) eller idrettsutøvere som bare «er med».

Men, og her er det forsøksvise poenget, jeg tror jeg er blitt en bedre diplomat med årene! Det er ikke bare udelt positivt. Av og til føler man seg litt for adaptiv.

 Jeg misunner folk som klarer å være seg selv, i alle fall tilsynelatende, hundre prosent. Det virker forlokkende å bare kunne kjøre på i eget spor, uten tanke for andre. Blåse av andre som prøver å si at det du gjør bør korrigeres. Det er kanskje denne typen mennesker som har satt mest spor etter seg?

 Men jeg, jeg er meg selv! En engasjert og følelsesstyrt figur, med diplomatiske tendenser. Kanskje det at jeg etter hvert har blitt så voksen, gjør at jeg bare blir mer meg selv?

Hmm..

Det ble visst en kvasipsykologisk betraktning på en søndag morgen. Og for den som lurte, nei jeg er ikke, eller har ikke på lenge, vært påvirket av noen slag kjemiske stimuli. Det er bare eget hode som snakker. Kanskje jeg er mer meg  selv en jeg tro?

 

Men uansett ønsker jeg dere som tar dere bryet med å lese helt hit en aldeles fortreffelig og engasjert søndag!

 

lørdag 20. oktober 2012

TV aksjon??

Akkurat nå lurer jeg på en ting. Hvorfor skal vi ha en tv aksjon for at amnesty skal jobbe for homofile? For at gutter og menn skal få fly rundt med knekk i håndleddet, stivpynta? For at jenter og damer skal tråkke rundt som sånn to tonns dieseldrevne, i feltstøvler og flanelskjorte? Holde hender med noen som ser ut akkurat som dem selv? Kanskje de til og med nusser så jeg må se det!

Fra der jeg sitter er det en absurd greie å vie en hel tv aksjon til! For meg er det helt innlysende at en slik aksjon skulle være fullstendig unødvendig! I mitt hode er det å være homofil fullkomment naturlig. Nå har ikke jeg levd i mer en 41 år(jo litt da), men jeg har aldri opplevd å bli antastet av en mann. Ergo er det ingen homofile menn som har vært rundt meg som har vært plagsomme for meg. Det KAN være for at jeg er alt for lite atraktiv, ELLER så kan det være for at homofile også er helt vanlige mennesker, med normal folkeskikk og sosiale antenner som virker?

Det forundrer meg derfor at noen skal føle seg truet av andre sin seksuelle legning. Så vidt jeg har klart å bringe på det rene, er det ikke smittsomt. Her snakker jeg av egen erfaring. Jeg har nemlig klemt opptil flere homofile! Og dessuten syntes jeg nabojenta var ganske søt da jeg var liten, og likte godt å leke kyss, klapp og klem. Forresten kan det hende det er hun som har smittet meg! Jeg har alltid vært veldig glad i damer! Nå har det vært bare en dame, riktignok, de siste 21 åra, men det er nå trivelig å titte.

Den eneste naturlige forklaringen jeg kan se er at de som føler seg truet, eller hva det nå er, må være veldig usikre på seg selv? Kanskje neste års tv aksjon skal gå til arbeid for disse? "TV aksjon for Norsk Førstehjelps arbeid for usikre mennesker over hele verden"?

God helg :)



lørdag 13. oktober 2012

Pels er fint!

Pels er unaturlig og barabarisk? Skal tro hvem som kom på det? Gjetter at vedkommende hadde vokst opp med skabbete bakgårdskatter og hybelkaniner som eneste pelskledde referanser, også hadde en eller annen klart å ta et bilde der en revehvalp bare var "SÅ SØT DA". Gjetter  at DNAet til vedkommende er spredd blandt de som mener det er barabarisk å spise kjøtt også. Sist jeg sjekket var vi i stand til å spise og fordøye både kjøtt og fisk, grønsaker og frukt.

Poenget er: Det er fulkomment naturlig å høste av det naturen har å by på! Det er godt med en god stek eller en ørretfilet, som tilbehør er gode grønsaker å anbefale. Til dessert kan du jo prøve med frisk frukt tilberedt på de nydeligste vis. For å få tak i disse ingrediensene kan du jo ta på deg ullundertøy, før du kler på deg yttertøyet med stor andel bomull. Snør på deg skoene i skinn, så er det ut i skog og mark for å høste av naturen. Skyt en bukk, plukk sopp eller bær, eller gå ut i grønsakhagen. Vi har sanket fra naturen så lenge vi har gått på denne fruktbare planeten vår. Vi gjør det enda. Det meste av produksjonen i primærnæringene er riktignok blitt industrialisert, men resultatet er det samme. Vi får mat på bordet og klær på kroppen! Vi er også blitt såpass humane at vi regulerer dyreholdet. Landbruksnæringen har kontrollorgan som gjør at de må oppføre seg, dessuten vet de fleste at om du vil ha kvalitet på det du produserer må du gjøre det ordentlig. For pelsnæringen gjelder det at de må ta godt vare på dyra, for å få godt betalt. Dette er innlysende for meg i alle fall. Selvfølgelig finnes det råtne epler i denne bransjen også. Som det gjør blandt advokater, leger, gartnere, snekkere...............Jeg KAN holde på til samtlige yrker er nevnt.

Pelsdyrnæringen er like renhårig som en hvilken som helst annen bransje! (uten at jeg har forskningsresultater  å bassere påstanden på)

Jeg tror jeg skal kjøpe med en selskinnslue jeg :)

søndag 23. september 2012

Det som skjer, det skjer!

For ganske mange år siden hadde jeg en helt klar tanke om hvordan livet skulle bli. Drømte om den riktige jobben, pengene, fet  bil......generelt om tingen jeg hadde lyst på. Som den rastløse sjelen jeg er, var det forresten mange drømmer, i litt forskjellige retninger.
Drømmer om idretskarrierer i forskjellige retninger, det og, som jeg ikke hadde nok vilje (eller talent?) til å holde fast på.
Livet gikk ikke i en rett linje, fra drømmen, dit jeg er i dag, men har virret litt frem og tilbake, sånn på kryss og tvers, over den linjen.
Nå hadde jeg tenkt å skrive ned mine betraktninger rundt livet generelt, eller ting som plutselig opptar eller rører meg. Jeg får se hva det blir av denne bloggen.

En blogg er, for meg som ikke er så inne på det, et skummelt territorium å bevege seg inn på! Ikke er jeg interessert i sminke å interiør, eller vesker, eller har langt blondt hår. En skulle tro at jeg da hadde vett til å holde meg unna, men neida. Jeg har tenkt å være en lett korpulent, ikke spesielt fiks, motvekt til de rosa bloggene(det har jeg hørt at det heter). Så her skal det bli sidrompa betraktninger fra en satt familiefar, over en lav sko!

Fordi jeg kjenner meg selv, så vet jeg ikke om dette blir det eneste innlegget, eller om det kommer flere. Det kan jo hende en ubendig trang til å skrive mine innerste, og ytterste tanker, til stadighet vil overmanne meg? Eller så blir det med en kort gjesteopptreden i bloggernes verden.

Jeg lever godt med begge deler :)